torsdag 19. januar 2012

Min egen misunnelse

Jeg er misunnelig på meg selv. På det livet jeg hadde før. Og nå tenker jeg ikke på det livet jeg hadde før jeg fikk mann, barn, hus osv. Den gangen jeg hadde en bra jobb og et veldig sosialt liv. Nei, jeg tenker på det livet jeg hadde før jeg ble syk. Så mange ting jeg tok for gitt, så mange trivielle bekymringer jeg hadde.
"Alle" sier at man må tenke på helsa, og at helsa går først. De som sier noe slik er enten syke, har vært syke, eller begynner å dra på åra slik at de kjenner at helsa skranter. For dersom man ikke har noen problemer med helsa, tenker man heller ikke på at den må passes på. Da lever man som om man skal være på topp resten av livet, og at man er tilnærmet udødelig. Det er vel "ungdommens naivitet"? Men de som sier at man må passe på helsa har så rett, så rett! Man må det, og den går først. Nå kjenner jeg på det hver eneste dag. Og det gjør meg så frustrert!! Jeg, som er en impulsiv person, må planlegge hverdagen. Jeg må alltid passe på at jeg sover før jeg gjør noe som helst. Hvis jeg ikke sover, blir jeg et usosialt, slitent og sint troll. Og det vil jeg jo ikke være. Så i går skulle jeg prøve å ikke sove en hel dag. Så jeg dro til en veldig god venninne rett etter jeg hadde levert Ellinor i barnehagen. Hun hadde fri fra jobben, og ville skravle. Jeg var der i et par timer, og så orket jeg ikke mer! Da var jeg så sliten at jeg så vidt klarte å kjøre de fem minuttene det tar å kjøre hjem. Tenk å bli utslitt av å sitte stille i en sofa med en veldig god venninne og bare jenteskravle (det som er så koselig), så sliten at jeg måtte sove i tre timer etterpå. Det er utrolig frustrerende! Og fordi livet mitt er sånn om dagen, tenker jeg mye på hvordan livet var før, og hvor stor kontrasten er.

Hjemmelaget er best!!
(hvis du lurer på hva det gulhvite er,
er det ost. Masse ost...)
Men likevel tester jeg jo grensene mine. Jeg synes det er vanskelig å ta det med ro, selv om jeg vet at det er det beste for meg nå. Så i stedet for å kjøpe en ferdigpizza til middag, lagde jeg hjemmelagde hamburgere og kjøttboller i går. Alle som har laget dette ut av to kilo kjøttdeig, vet at det tar tid...

Andre dager, hvor jeg ikke føler meg som en vridd og vrengt oppvaskklut (?) etter å ha gjort ingenting, da  starter jeg på prosjekter som å pusse opp. Bendik sitt rom ble pusset opp i høst. Da tapetserte og malte jeg veggene, og malte 6-7 strøk på en Stompaseng vi kjøpte brukt. Jeg måtte riktignok bruke mange uker, men jammen ble det fint. Ellinor sitt rom står straks for tur, bare denne perioden går over.
Gudskjelov at jeg er så sta! Ikke engang MS eller Fatigue skal få ta knekken på meg! Jeg skal kjempe hver eneste dag, og jeg innbiller meg selv at jeg er den sterkeste og at jeg vinner. "Jeg har MS, men MS har ikke meg".

Gudskjelov at jeg også har et godt humør og fortsatt er leken, det gjør hverdagen lettere.

Men innimellom, enkelte dager, tenker jeg på hvordan livet kunne vært dersom livet var slik det var før...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar