Når et nytt år begynner, er det mange som har nyttårsforsetter om å begynne et nytt og bedre liv, og å gjøre noe nytt. Det å endre livsstilen sin er vel en av de største forsettene. Det vil si; begynne å trene eller trene mer, slutte å røyke, spise sunnere, drikke vann i stedet for brus osv. Det er kjempefine tanker, og mange starter året riktig så bra. Men så skjærer det helt ut, og man sprekker. Livet er tilbake, det livet man kjenner og egentlig liker veldig godt.
I dag har jeg også gjort noe helt nytt. Nemlig vært på juletrefest i Menighetshuset! Jepp, i Menighetshuset. Og jeg hadde det riktig så hyggelig, tro det eller ei. Men hvorfor jeg var der, er ikke fordi jeg har blitt dypt religiøs over natten og begynne et nytt og bedre liv i Jesu navn. Nei, det er så enkelt som at Ellinor har begynt å synge i barnekor, og de skulle synge i Menighetshuset i dag. Så da stiller vi jo opp for å høre på henne (og for å få gratis kake og kaffe selvsagt). Det å høre små barnestemmer synge "Vi tenner våre lykter når det mørkner" er så flott at jeg får tårer i øynene og snørra renner. Jeg blir så rørt. Det er mulig at de som normalt er kirkegjengere og medlemmer av menigheta trodde at jeg hadde blitt omvendt, men det var de små jentene som gjorde inntrykk.
Det var morsomt å være der også. Det var mye å observere. Blant annet en gutt på ca 4 år, som hadde på seg en pysjgenser og løp rundt som en hamster i bur etter at han hadde fått i seg en haug med kaker. Noen påstår at sukker ikke påvirker små barn. De har aldri vært i en barnebursdag eller juletrefest for å observere barn før og etter sukkerinntaket. Denne pysjkledte gutten løp og løp frem til han fant ut at han må få ut en buse. Så han stoppet løpinga si for å pille seg i nesa. Men gutten puttet den ikke i munnen, la den pent i en serviett, eller klinte den på sine egne klær. Nei, han klinte den på ryggen til en intetanende dame som satt med ryggen til han.... Da var det vanskelig å holde maska selv om småjentene i koret sang vakkert og var så seriøse man bare kan være i et Menighetshus.
Vi sa ingenting til damen.
Det å bli medlem av en menighet, eller å besøke Menighetshuset på søndager, er ikke blant mine nyttårsforsetter. Ihvertfall ikke i år. Kanskje et annet år? Bare for å observere....?
Formen min er forøvrig bra i dag, bortsett fra at jeg har vondt i hodet og er litt sliten. Det at jeg har vondt i hodet skyldes hjernerystelsen. Jeg har derfor knasket paracet igjen, og snart skal jeg treffe puta med hele hodet.
Vi blogges! (ho ho ho, det var egentlig ganske kult å skrive..... sa brura)
I dag har jeg også gjort noe helt nytt. Nemlig vært på juletrefest i Menighetshuset! Jepp, i Menighetshuset. Og jeg hadde det riktig så hyggelig, tro det eller ei. Men hvorfor jeg var der, er ikke fordi jeg har blitt dypt religiøs over natten og begynne et nytt og bedre liv i Jesu navn. Nei, det er så enkelt som at Ellinor har begynt å synge i barnekor, og de skulle synge i Menighetshuset i dag. Så da stiller vi jo opp for å høre på henne (og for å få gratis kake og kaffe selvsagt). Det å høre små barnestemmer synge "Vi tenner våre lykter når det mørkner" er så flott at jeg får tårer i øynene og snørra renner. Jeg blir så rørt. Det er mulig at de som normalt er kirkegjengere og medlemmer av menigheta trodde at jeg hadde blitt omvendt, men det var de små jentene som gjorde inntrykk.
Det var morsomt å være der også. Det var mye å observere. Blant annet en gutt på ca 4 år, som hadde på seg en pysjgenser og løp rundt som en hamster i bur etter at han hadde fått i seg en haug med kaker. Noen påstår at sukker ikke påvirker små barn. De har aldri vært i en barnebursdag eller juletrefest for å observere barn før og etter sukkerinntaket. Denne pysjkledte gutten løp og løp frem til han fant ut at han må få ut en buse. Så han stoppet løpinga si for å pille seg i nesa. Men gutten puttet den ikke i munnen, la den pent i en serviett, eller klinte den på sine egne klær. Nei, han klinte den på ryggen til en intetanende dame som satt med ryggen til han.... Da var det vanskelig å holde maska selv om småjentene i koret sang vakkert og var så seriøse man bare kan være i et Menighetshus.
Vi sa ingenting til damen.
 |
| Ellinor i sort kjole, med hårbøyle |
Det å bli medlem av en menighet, eller å besøke Menighetshuset på søndager, er ikke blant mine nyttårsforsetter. Ihvertfall ikke i år. Kanskje et annet år? Bare for å observere....?
Formen min er forøvrig bra i dag, bortsett fra at jeg har vondt i hodet og er litt sliten. Det at jeg har vondt i hodet skyldes hjernerystelsen. Jeg har derfor knasket paracet igjen, og snart skal jeg treffe puta med hele hodet.
Vi blogges! (ho ho ho, det var egentlig ganske kult å skrive..... sa brura)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar